Hopp til innholdet
Library
of Alexandria
Logg innLogg innPrøv gratis i 3 månederStart gratis

Rødhette

by Brothers Grimm · 1812 · 6 min lesetid

Kort fortalt

Rødhette av brødrene Grimm handler om en jente som overlever ulvens lureri og lærer å kjenne igjen farer. Hun kalles Rødhette på grunn av den røde fløyelshetten sin og har med seg kake og vin til den syke bestemoren. Moren ber henne holde seg til stien, men en ulv overtaler henne til å plukke blomster. Ulven kommer først fram til hytta, sluker bestemoren og tar på seg klærne hennes. Da Rødhette kommer, legger hun merke til de merkelige trekkene hans, men blir også slukt. En jeger hører høy snorking, finner ulven og klipper opp magen hans med en saks, slik at begge ofrene slipper ut. Rødhette henter steiner for å fylle ulvens kropp; vekten tar livet av ham. Bestemoren koser seg med maten, og jenta bestemmer seg for å høre på moren sin. På et senere besøk unngår hun å bli lurt av en ny ulv. Hun og bestemoren fyller et trau med pølsevann, som lokker ham ned fra taket. Han faller oppi og drukner, og Rødhette kommer trygt hjem.

Det var en gang en kjær liten jente som var elsket av alle som så henne, men aller mest av bestemoren sin, og det var ingenting hun ikke ville ha gitt barnet. En gang ga hun henne en liten kyse av rød fløyel, som kledde henne så godt at hun aldri ville gå med noe annet; derfor ble hun alltid kalt «Lille Rødhette».

En dag sa moren til henne: «Kom, Lille Rødhette, her er et stykke kake og en flaske vin; ta det med til bestemoren din, hun er syk og svak, og det vil gjøre henne godt. Gå av sted før det blir varmt, og når du går, så gå pent og rolig, og ikke løp av veien, ellers kan du falle og knuse flasken, og da får bestemoren din ingenting; og når du kommer inn på rommet hennes, må du ikke glemme å si: «God morgen», og ikke kikke inn i hver krok før du gjør det.»

«Jeg skal passe godt på», sa Lille Rødhette til moren sin og ga henne hånden på det.

Bestemoren bodde ute i skogen, en halv mil fra landsbyen, og akkurat idet Lille Rødhette kom inn i skogen, møtte hun en ulv. Rødhette visste ikke for et ondt vesen han var, og var slett ikke redd for ham.

«God dag, Lille Rødhette», sa han.

«Takk skal du ha, ulv.»

«Hvor skal du så tidlig, Lille Rødhette?»

«Til bestemoren min.»

«Hva har du i kurven?»

«Kake og vin; i går var det bakedag, så den stakkars syke bestemoren min skal få noe godt som kan gjøre henne sterkere.»

«Hvor bor bestemoren din, Lille Rødhette?»

«En god kvart mil lenger inne i skogen; huset hennes står under de tre store eiketrærne, hasseltrærne er like nedenfor; det må du vel kjenne», svarte Lille Rødhette.

Ulven tenkte med seg selv: «For en øm og ung skapning! For en lekker, saftig munnfull – hun vil være bedre å spise enn den gamle konen. Jeg må gå listig til verks, så jeg kan få tak i begge.» Så gikk han en liten stund ved siden av Lille Rødhette, og så sa han: «Se, Lille Rødhette, så vakre blomstene er her omkring – hvorfor ser du deg ikke rundt? Jeg tror også du ikke hører hvor søtt småfuglene synger; du går så alvorlig av sted som om du skulle på skolen, mens alt annet her ute i skogen er lystig.»

Lille Rødhette løftet blikket, og da hun så solstrålene danse hit og dit mellom trærne, og vakre blomster vokse overalt, tenkte hun: «Tenk om jeg plukker en frisk bukett til bestemor; det vil også glede henne. Det er så tidlig på dagen at jeg likevel kommer fram i god tid.» Og så løp hun fra stien og inn i skogen for å lete etter blomster. Hver gang hun hadde plukket en, syntes hun at hun så en enda vakrere lenger borte, og løp etter den, og slik kom hun dypere og dypere inn i skogen.

I mellomtiden løp ulven rett til bestemors hus og banket på døren.

«Hvem er det?»

«Lille Rødhette», svarte ulven. «Hun kommer med kake og vin; åpne døren.»

«Løft på klinken», ropte bestemoren, «jeg er for svak og klarer ikke å stå opp.»

Ulven løftet på klinken, døren sprang opp, og uten å si et ord gikk han rett bort til bestemors seng og slukte henne. Så tok han på seg klærne hennes, kledde seg i kysen hennes, la seg i sengen og trakk for gardinene.

Lille Rødhette hadde imidlertid løpt omkring og plukket blomster, og da hun hadde samlet så mange at hun ikke kunne bære flere, kom hun på bestemoren sin og satte kursen mot henne.

Hun ble forundret over å finne hyttedøren stående åpen, og da hun kom inn på rommet, fikk hun en så underlig følelse at hun sa til seg selv: «Å kjære, så urolig jeg føler meg i dag, og ellers liker jeg så godt å være hos bestemor.» Hun ropte: «God morgen», men fikk ikke noe svar; så gikk hun bort til sengen og trakk gardinene til side. Der lå bestemoren med kysen trukket langt ned over ansiktet og så svært underlig ut.

«Å, bestemor», sa hun, «så store ører du har!»

«Det er for at jeg skal høre deg bedre, barnet mitt», lød svaret.

«Men, bestemor, så store øyne du har!» sa hun.

«Det er for at jeg skal se deg bedre, kjære deg.»

«Men, bestemor, så store hender du har!»

«Det er for at jeg skal klemme deg bedre.»

«Å, men, bestemor, for en fryktelig stor munn du har!»

«Det er for at jeg skal spise deg bedre!»

Og knapt hadde ulven sagt dette før han med ett sprang var ute av sengen og slukte Rødhette.

Da ulven hadde stilt sulten, la han seg igjen i sengen, sovnet og begynte å snorke svært høyt. Jegeren var nettopp på vei forbi huset og tenkte med seg selv: «Så den gamle konen snorker! Jeg får gå inn og se om hun trenger noe.» Så gikk han inn på rommet, og da han kom bort til sengen, så han at ulven lå der. «Så jeg finner deg her, din gamle synder!» sa han. «Jeg har lett etter deg lenge!» Akkurat idet han skulle til å skyte ham, falt det ham inn at ulven kanskje hadde slukt bestemoren, og at hun kanskje ennå kunne reddes, så han skjøt ikke, men tok fram en saks og begynte å klippe opp magen på den sovende ulven. Da han hadde klippet to ganger, så han den lille Rødhette skinne fram; så klippet han to ganger til, og den lille jenta sprang ut og ropte: «Å, så redd jeg har vært! Så mørkt det var inne i ulven!» Og etter henne kom også den gamle bestemoren ut i live, men knapt i stand til å puste. Rødhette hentet imidlertid raskt store steiner som de fylte ulvens kropp med, og da han våknet, ville han løpe av sted, men steinene var så tunge at han straks falt om og døde.

Da var alle tre lykkelige. Jegeren flådde ulven og tok skinnet med seg hjem; bestemoren spiste kaken og drakk vinen som Rødhette hadde kommet med, og kom seg igjen, men Rødhette tenkte med seg selv: «Så lenge jeg lever, skal jeg aldri gå fra stien på egen hånd og løpe inn i skogen når mor har forbudt meg det.»

Det fortelles også at en gang da Rødhette igjen var på vei med kaker til den gamle bestemoren, snakket en annen ulv til henne og prøvde å lokke henne bort fra stien. Rødhette var imidlertid på vakt og fortsatte rett fram på veien; hun fortalte bestemoren at hun hadde møtt ulven, og at han hadde sagt «god morgen» til henne, men med et så ondt blikk i øynene at hun var sikker på at han ville ha spist henne om de ikke hadde vært på allfarvei. «Vel», sa bestemoren, «så stenger vi døren, så han ikke kan komme inn.» Kort etter banket ulven på og ropte: «Åpne døren, bestemor, det er lille Rødhette, og jeg kommer med noen kaker til deg.» Men de sa ikke noe og åpnet ikke døren, så gråskjeggen listet seg to eller tre ganger rundt huset, og til slutt hoppet han opp på taket, fast bestemt på å vente til Rødhette gikk hjem om kvelden, og så snike seg etter henne og sluke henne i mørket. Men bestemoren skjønte hva han hadde i sinne. Foran huset sto det et stort steintrau, så hun sa til barnet: «Ta bøtta, Rødhette; jeg kokte pølser i går, så bær vannet jeg kokte dem i, bort til trauet.» Rødhette bar vann helt til det store trauet var fullt. Da nådde lukten av pølsene fram til ulven, og han snuste og kikket ned; til slutt strakte han halsen så langt at han ikke lenger klarte å holde balansen og begynte å gli, og han gled ned fra taket og rett i det store trauet og druknet. Men Rødhette gikk glad hjem, og gjorde aldri noe som kunne skade noen.

Hva det betyr

Fortellingen viser hvor viktig det er å følge råd som skal beskytte oss, og å lære av farer. Etter at hun blir reddet, bestemmer Rødhette seg for ikke å forlate stien når moren har sagt at hun ikke skal gjøre det. Feilen hennes begynner med en god hensikt: Hun vil ta med blomster til bestemoren. Ulven bruker dette ønsket til å distrahere henne mens han angriper bestemoren. Det andre møtet viser at jenta har lært mer enn bare å være lydig. Hun kjenner igjen en trussel, fortsetter å gå og advarer bestemoren. Sammen overvinner de den neste ulven uten hjelp fra jegeren. Utviklingen hennes gjør slutten til en lærdom om årvåkenhet, kunnskap man deler med andre og praktisk handling.

Gratis i 3 måneder

200 000+ klassikere. Alle formater, gratis å starte.

e-bøker og 15-minutters sammendrag, og alle bøker trykt til kostpris, også i stor skrift.

Start gratisFornyes hvert år · Si opp når du vil

Tre spørsmål å tenke over

  1. Hvordan bruker den første ulven Rødhettes ønske om å glede bestemoren mot henne?
  2. Hva endrer seg i Rødhettes oppførsel mellom det første og det andre møtet med en ulv?
  3. Hvordan oppdager jegeren og bestemoren faren, og hvordan velger de å reagere?

Gratis i 3 måneder

200 000+ klassikere. Alle formater, gratis å starte.

e-bøker og 15-minutters sammendrag, og alle bøker trykt til kostpris, også i stor skrift.

Start gratisFornyes hvert år · Si opp når du vil
Neste fortellingSnøhvitGrimm · 13 min lesetid
Fra Grimms eventyr

Les sammendraget på 15 minutter nå, og bestill den trykte boka, også i stor skrift, til kostpris.

Prøv 3 måneder uten kostnad
En fortelling om dagen i innboksen din Én klassisk fortelling hver morgen. Avslutt abonnementet når som helst.