Det evige menneske: handling og sammendrag

Hva Det evige menneske handler om

Hva om du må gå langt hjemmefra for å se hjemmet ditt ordentlig? G. K. Chesterton åpner Det evige menneske med en gutt på en gård i en åsside, i et landskap med hvite hester risset inn i kalken. Gutten går ut for å lete, kanskje etter en kjempes grav og skikkelse. Da han snur seg, er hjemmet bare en prikk. Gården og kjøkkenhagen viser seg å være deler av en enorm figur. Han har bodd på kjempen hele livet. Den var for stor og for nær til at han kunne se den. Slik er det også med et ærlig sinn i den moderne verden, sier Chesterton. Den kristne tradisjonen vurderes best innenfra, nært nok til å elske den. Nest best er det å stå langt nok utenfor til å dømme rettferdig, som en kinesisk vismann. Verst er den grumsete mellomposisjonen: Man har forlatt troen, men lever ennå i dens skygge. Lyset er borte, bare naget er igjen.

Boken kom ut i 1925, delvis som svar på tidens populære historieverker, særlig H. G. Wells’ verdenshistorie. Men som omriss gir Wells’ verdenshistorie et feilaktig bilde. Et omriss skal vise det som gir noe særpreg. Disse historiene fremstiller menneskeheten som én jevn utvikling: Dyret ble menneske, og hedenske myter ble kristen tro, gjennom små skritt. Chesterton mener dette er en illusjon. Jo ærligere man gransker overgangene, desto skarpere blir de. To ting skal tre tydelig frem: skapningen som kalles menneske, og mennesket som kalles Kristus.

Første halvdel følger menneskeheten fra hulemaleriene gjennom Egypt, Babylon, Hellas og Roma. Den deler hedensk tro i fire lag: Gud, gudene, demonene og filosofene. Andre halvdel begynner i en annen hule, i Betlehem, og følger evangeliene og kirkens liv gjennom århundrene. Chesterton kaller perspektivet historisk, ikke teologisk. Kristus er ikke bare én blant lignende myter, og kirken ikke én blant lignende religioner. Boken er ingen vitenskapelig håndbok, men en skisse med tykk blyant som viser proporsjoner fremfor detaljer. Guttens lærdom kommer først: Når noe virker utlevd, gå litt tilbake og se om det hele tiden har vært en kjempe.

Hvem den passer for. Boken passer for deg som liker store resonnementer fortalt med humor og levende bilder, og for alle som er nysgjerrige på forhistorien, oldtidens religioner, myter eller hvorfor kristendommen har bestått. Den har også mye å gi dem som liker livlige essays som får det kjente til å virke fremmed.