Sitater fra Ode til en nattergal

10 kjente sitater fra Ode to a Nightingale (1819) av John Keats, ordrett, med forklaring og kilde.

2 min lesetid · 80 linjer

1. 1

   My heart aches, and a drowsy numbness pains
   My sense, as though of hemlock I had drunk,
   Or emptied some dull opiate to the drains
   One minute past, and Lethe-wards had sunk:

   Betydning: Nattergalens sang gir en så overveldende glede at dikteren føler seg nummen, omtåket og løsrevet fra den vanlige bevisstheten.

   The poetStrofe 1, linje 1 til 4Kopier
2. 2

   O for a beaker full of the warm South,
   Full of the true, the blushful Hippocrene,
   With beaded bubbles winking at the brim,
   And purple-stained mouth;

   Betydning: Han lengter etter vin som rommer sørlig varme, naturlig overflod og poetisk inspirasjon.

   The poetStrofe 2, linje 15 til 18Kopier
3. 3

   Where but to think is to be full of sorrow
   And leaden-eyed despairs,
   Where Beauty cannot keep her lustrous eyes,
   Or new Love pine at them beyond to-morrow.

   Betydning: Menneskelig bevissthet fører med seg sorg fordi skjønnheten falmer, og romantisk kjærlighet ikke kan forbli uforandret.

   The poetStrofe 3, linje 27 til 30Kopier
4. 4

   Away! away! for I will fly to thee,
   Not charioted by Bacchus and his pards,
   But on the viewless wings of Poesy,
   Though the dull brain perplexes and retards:

   Betydning: Han bestemmer seg for å nå nattergalen gjennom poesi og fantasi i stedet for alkohol, til tross for begrensningene ved vanlig tankegang.

   The poetStrofe 4, linje 31 til 34Kopier

Et dikt om dagen i innboksen din E-postadressen din Send meg dikt Ett klassisk dikt hver morgen. Avslutt abonnementet når som helst.

5. 5

   Already with thee! tender is the night,
   And haply the Queen-Moon is on her throne,
   Cluster’d around by all her starry Fays;

   Betydning: Fantasien fører ham inn i fuglens nattlige verden, der han ser for seg månen som en dronning omgitt av stjerner.

   The poetStrofe 4, linje 35 til 37Kopier
6. 6

   Darkling I listen; and, for many a time
   I have been half in love with easeful Death,
   Call’d him soft names in many a mused rhyme,
   To take into the air my quiet breath;

   Betydning: Mens han lytter i mørket, minnes han hvor ofte han har sett for seg døden som en mild befrielse.

   The poetStrofe 6, linje 51 til 54Kopier
7. 7

   Now more than ever seems it rich to die,
   To cease upon the midnight with no pain,
   While thou art pouring forth thy soul abroad
   In such an ecstasy!

   Betydning: Fuglens henførte sang får dette øyeblikket til å virke som et særlig fristende tidspunkt for å dø fredelig.

   The poetStrofe 6, linje 55 til 58Kopier
8. 8

   Thou wast not born for death, immortal Bird!
   No hungry generations tread thee down;
   The voice I hear this passing night was heard
   In ancient days by emperor and clown:

   Betydning: Han forestiller seg nattergalens sang som tidløs, og ser den som en forbindelse mellom mennesker på tvers av generasjoner og samfunnslag.

   The poetStrofe 7, linje 61 til 64Kopier
9. 9

   Forlorn! the very word is like a bell
   To toll me back from thee to my sole self!
   Adieu! the fancy cannot cheat so well
   As she is fam’d to do, deceiving elf.

   Betydning: Et ord som minner ham om ensomhet, avbryter den fantasifulle flukten hans, og han innser at fantasien ikke kan befri ham fra seg selv for alltid.

   The poetStrofe 8, linje 71 til 74Kopier
10. 10

    Was it a vision, or a waking dream?
    Fled is that music:—Do I wake or sleep?

    Betydning: Da sangen forsvinner, vet han ikke om opplevelsen hørte til den våkne virkeligheten eller en drøm.

    The poetStrofe 8, linje 79 til 80Kopier

Spørsmål om disse sitatene

Hvorfor kaller Keats nattergalen udødelig?

Den enkelte fuglen er dødelig, men sangen dens ser ut til å leve videre gjennom århundrer, fra én generasjon nattergaler til den neste. Keats setter denne kontinuiteten opp mot menneskelivets korthet og lidelse.

Hva betyr de siste linjene i «Ode til en nattergal»?

Taleren vender tilbake fra en innadvendt forestillingsverden og vet ikke hvordan han skal tolke det han opplevde. De ubesvarte spørsmålene lar grensen mellom vanlig bevissthet og en drømmeaktig poetisk flukt forbli uklar.