Bøker fra opplysningstiden

Kant knytter selvstendig tenkning til motet til å stille spørsmål ved autoriteter og friheten til å bruke fornuften offentlig.

I essays utformet som brev undersøker Voltaire engelsk religion, styresett, handel, vitenskap og litteratur som sammenhengende temaer.

Spinoza plasserer menneskers tanker og følelser i naturen, og framstiller forståelse som en vei til frihet snarere enn en flukt fra naturen.

En undersøkelse av kunnskap spør hva fornuften kan fastslå alene, og hvordan sinnet bidrar til å gjøre erfaring mulig.

Moralsk plikt står i sentrum når Kant søker prinsipper forankret i fornuften, ikke i personlige ønsker eller forventede belønninger.

Berkeley utfordrer tanken om at materien eksisterer uavhengig av persepsjon, og bruker sinn og ideer til å undersøke tvil om kunnskap, verden og Gud.

Locke begrunner politisk autoritet med samtykke og hevder at myndighetene finnes for å beskytte frie menneskers liv, frihet og eiendom.

Kvinners utdanning blir et spørsmål om fornuft og selvstendighet når Wollstonecraft utfordrer en oppdragelse som først og fremst skal gjøre kvinner til behag for menn.

Eiendom, avhengighet og lovgivning danner rammen for Rousseaus undersøkelse av hvordan menneskelige forskjeller blir til sosial ulikhet, og om denne ulikheten er rettferdiggjort.

Med utgangspunkt i menneskelige ønsker og frykter argumenterer Hobbes for at en felles myndighet må hindre at konflikter utvikler seg til krig.

Hamilton, Jay og Madison forsvarer USAs foreslåtte grunnlov gjennom essays som forklarer argumentene for en sterkere sentralregjering.

En ung manns håpefulle tro møter krig, slaveri og religiøs forfølgelse i en historie som setter arvede forestillinger på prøve.

Besøkende fra andre verdener møter menneskelige tenkere, og de små kroppene deres står i kontrast til de storslåtte filosofiske påstandene deres.

Suzannes beretning om uønskede religiøse løfter gjør en ung kvinnes søken etter frihet til en fortelling om motstand mot påtvunget autoritet.

En tjeners kjærlighetshistorie blir avbrutt og fortsetter under reisene med herren hans, mens samtalene deres stadig vender tilbake til spørsmål om skjebnen.

Familiehistorie, forklaringer og meninger avbryter stadig en manns forsøk på å fortelle om livet sitt, slik at digresjonene blir fortellingens største glede.